Du har sikkert hørt om hvitvasking. Hvitvasking er tiltak som har som mål å skjule at verdier stammer fra straffbare forhold. Hvitvasking er virksomhet der penger som er unndratt beskatning, eller penger som er et resultat av ulovlige virksomheter, også kjent som svarte penger, gjennom ulike disposisjoner fremstår som hvite penger [Wikipedia]. Men greenwashing – eller grønnvasking på norsk – er ikke så godt kjent.
Grønnvasking er et fenomen hvor et produkt eller et selskap utgir seg for å være mer miljøvennlig enn det egentlig er. Selskapet eller organisasjonen bruker mer tid og penger på å fremstå som «grønne» gjennom reklame og markedsføring, enn å faktisk praktisere en forretningspraksis som minimerer miljøpåvirkning.
Grønnvaskingens opprinnelse
Ideen om grønnvasking dukket opp i en periode da de fleste forbrukere fikk nyhetene via TV, radio og trykte medier, og ikke hadde mulighet (eller behov) for å faktasjekke slik vi gjør ved et tastetrykk i dag. På midten av 1980-tallet bestilte oljeselskapet Chevron en rekke dyre TV- og trykkannonser for å markedsføre sitt miljøengasjement. Men mens denne kampanjen pågikk, dumpet Chevron olje i naturen.
De var ikke det eneste firmaet som bedrev slik grønnvasking, og mye har endret seg i årene frem til i dag. Men i takt med at verden i økende grad strekker seg etter grønnere verdier og levesett, blir også flere og flere aktører siktet for villedende markedsføring når det gjelder nettopp dette.
Grønnvasking eller hjernevasking?
Det finnes mange eksempler på hvordan firmaer grønnvasker produktene sine, og mange av dem er så vanlige at vi ikke engang enser det. Her er noen eksempler:
- Svulstig språk: Ord eller termer uten klar betydning (f.eks. «Miljøvennlig»).
- Grønne produkter vs skitne selskaper: Effektive lyspærer laget i en fabrikk som forurenser elver.
- Misvisende bilder: Bilder som indikerer et (uberettiget) grønt inntrykk (for eksempel blomster som blomstrer fra eksosrør, eller fjell og fjord på vannflasker).
- Irrelevante påstander: Understreker en liten grønn detalj når alt annet er ugrønt («Fritt for …»-trenden).
- Best i klassen: Hevder seg litt grønnere enn resten, selv om resten er ganske forferdelig.
- Bare ikke troverdig: «Miljøvennlige» sigaretter, noen? Å fremstille et farlig produkt «grønt» gjør det ikke tryggere.
- Ladidada: Sjargong og informasjon som bare en forsker har mulighet for å sjekke eller forstå (produkter med tilsynelatende eksklusive ingredienser, men som enten er oppdiktede tullenavn eller bare litt mer fancy navn på helt ordinære ting).
- Fantasivenner: En etikett som gir inntrykk av et tredjeparts-samarbeid … bortsett fra at det er oppdiktet.
- Ingen bevis: Det kan være riktig, men hvor er beviset?
- Direkte løgn: Fabrikerte data og påstander.