Naturlig konservering – det høres unektelig sunt og flott ut! For hva kan vel være verre enn å smøre inn huden med skumle syntetiske konserveringsmidler? Jo, å ikke bruke dem i det hele tatt! Jeg forteller deg hvorfor.

Av Anniken Valstad /Naturlig hjemmelaget hudpleie

Vi har alle startet et sted, og i en startfase vil vi alltid gjøre noen feil. Det gjelder også for meg. Da jeg i den spede starten av min karriere som hobbyhudpleiemaker pløyde Pinterest og DIY-blogger etter oppskrifter, gjorde jeg en del feil som kunne fått alvorlige konsekvenser. Nå vet jeg så inderlig godt hvor viktig konservering er, at jeg for det meste holder meg unna oppskrifter med ingredienser som gjør at konservering er nødvendig.

Det mangler ikke på entusiastiske DIY-bloggere som forteller deg at e-vitamin, honning og essensielle oljer av grapefrukt og rosmarin er glimrende og helt naturlige konserveringsmidler.

Vær så snill, ikke hør på disse rådene. De er feil!

• Mange velmenende skjønnhets- og DIY-bloggere (noen med veldig mange følgere) besitter ikke nok grunnleggende kunnskap til å skape trygge produkter, og deler derfor potensielt farlige oppskrifter.
• Mange bøker gjør også det samme (ikke tro at noe er sant bare fordi det står på trykk).
• Det skumle er at det også finnes hjemmelagede produkter til salgs (online, i butikker og på markeder) som også er laget av folk som ikke besitter grunnleggende kunnskap til å lage trygge produkter, og dermed gambler med kundenes helse.

Ettersom flere og flere kosmetikkprodusenter har kastet seg på «Fri for»-bevegelsen, har kravene om konserveringsmidler eskalert fra paraben- og silikon- til alkoholfri, og i noen tilfeller konserveringsfri … det mest skremmende kravet av alle.

Greenwashing og forbrukernes naive tiltro til produsentene

Vi ser på en grønn pakning der det står «Fri for …. » og lar oss forføre. Både av grønnfargen og at den er fri for noe. Ofte vet vi ikke engang hva ingrediensen den er fri for egentlig gjør, men slem må den jo være siden den er utelatt. Pakken er grønn, og den er jo fri for ting. Så da velger vi den grønne og frie pakken og føler oss som bevisste og miljøvennlige forbrukere.

Men ofte er produktene fri for ting som ikke hadde noe der å gjøre i utgangspunktet. Har du tenkt på det noen gang? Det er sleip markedsføring.

Dette er et fenomen som kalles greenwashing – eller grønnvasking, som det heter på norsk– for at et produkt skal fremstå renere enn det er. Selskapet eller organisasjonen bruker mer tid og penger på å fremstå som «grønne» gjennom reklame og markedsføring, enn å faktisk gjennomføre forretningspraksis som minimerer miljøpåvirkningen.

Les om grønnvasking her >

Frykten for det ufarlige og tilbedelsen av det farlige

Mange konserveringsmidler som har blitt brukt trygt i flere tiår, med mange års forskning som støtter bruken av dem, blir plutselig uglesett på grunn av noen få (ofte ikke basert på ekte vitenskap engang) publiserte rapporter. De får skylda for å være irriterende, kreftfremkallende, skadelige for miljøet eller rett og slett bannlyst bare for å være av syntetisk opprinnelse!

I artikkelen om hvorfor du ikke skal lage din egen solkrem finner du dokumentasjon på et typisk eksempel der en rapport har blitt feiltolket, publisert og senere skapt hysteri mot noe som er livsnødvendig [kilde under punkt # 1].

I mellomtiden blir nyere eller alternative konserveringsmidler, med langt mindre dokumentasjon når det gjelder virkning, hyllet av forbrukerne fordi de favner naturlige og organiske trender og verdier. Og er det noe vi elsker, så er det å fremstå som etiske, miljøbevisste og smarte forbrukere. Mange selskaper ser her sitt snitt i å tjene penger på forbrukernes kombinasjon av bakteriefobi og forfengelighet.

Konserveringsmiddel er den viktigste ingrediensen i (det vannbaserte) produktet ditt

Fakta er at i de fleste produkter representerer konserveringsmidler en svært liten prosentandel av den samlede formelen – vanligvis mindre enn én prosent av den totale formelen. De er vanligvis oppført blant de siste ingrediensene i ingrediensdeklarasjonen, hvilket forteller oss at de er generelt effektive og brukes i svært små doser.

Konserveringsmidler utgjør en av de viktigste funksjonene i kosmetikkprodukter, likevel fokuserer nå forbrukerne på de potensielt negative aspektene ved dem.

Dette viser tydelig koblingen mellom hva produsentene vet og hva forbrukerne vet – gapet er stort. Vi er mer redde for de mikroskopiske skadene et konserveringsmiddel kan påføre oss, enn frykten for potensielt dødelige bakterier et kontaminert produkt kan påføre oss.

Dessverre er det jo slik at noen mennesker er allergiske, men vi boikotter jo verken nøtter eller epler av den grunn, selv om langt flere mennesker er allergiske mot disse. Om en person får en allergisk reaksjon av et produkt, så finnes det garantert et annet produkt som trygt kan benyttes av vedkommende. Å droppe konserveringsmidler eller gå over til langt mindre effektive varianter vil sette helsen på spill hos langt flere mennesker enn de som er allergiske i utgangspunktet.

Konsekvensen av å benytte produkter som er kontaminert varierer fra allergier til hudirritasjon og utslett, og alvorlige øyeinfeksjoner og stafylokokker. I de verste – men heldigvis svært få – tilfellene har folk omkommet som følge av allergisk sjokk.

Ved et sykehus i Barcelona ble fem intensivpleiepasienter smittet av en dødelig bakterie som kalles burkholderia cepacia (B. cepacia). Smitten ble sporet tilbake til en fuktighetsgivende kroppsmelk som ble brukt i pasientens omsorgsrutine [Kilde].

I 1947, i New Zealand, forårsaket usterilisert talkum 25 tilfeller av tetanus og 4 dødsfall [Kilde].

Konserveringsmidler og antioksidanter er ikke det samme

På samme vis som at sterilisering og desinfisering ikke er det samme (en vanlig misforståelse, og folk bruker uttrykkene om hverandre), så er heller ikke konserveringsmidler og antioksidanter det samme.

Kort forklart: konserveringsmidler hindrer vekst av mugg, sopp og bakterier som kan utgjøre stor fare for helsen din. Antioksidanter kan være med på å forlenge holdbarheten på oljen i produktet ditt (altså utsette tiden det tar før den harskner) men en antioksidant har null – NULL – innvirkning på de farlige organismene som ofte usynlig og helt uten lukt kan vokse frem i produktene dine.

Så hva er da egentlig antioksidanter?

Antioksidanter er en helt strålende ting, bruk dem! De er tilsetningsstoffer som kan forsinke eller forhindre harskning på grunn av oksidering, og derfor forlenge holdbarheten på produktene. I tillegg er de svært gunstige når det gjelder å sinke hudens aldring, så dette er superdigge og viktige ingredienser.

I rene oljebaserte oppskrifter kan antioksidanter altså forlenge levetiden på produktet, men kommer det vann i produktet gir antioksidanter like mye beskyttelse som en nylonstrømpe.

Så vit at de ikke har magiske egenskaper som holder produktene dine friske og frie for skumle bakterier, for denne egenskapen besitter de overhodet ikke.

Konserveringsmidler – og derfor trenger vi dem!

Konserveringsmidler er en type tilsetningsstoff, hvis formål er å beskytte produkter mot mikrobiell kontaminering, og hindrer dem i å forverres fra veksten av disse uønskede mikroorganismene. Dette betyr ikke at produktet ikke vil forringes, siden alle produkter har en utløpsdato, men de bidrar til å forsinke forringelsen. Konserveringsmidler brukes i kosmetikk- og næringsmiddelindustrien for å forsinke utbrudd av sopp, bakterier og gjær.

Dusinvis av forskjellige mikrober kan vokse i kosmetikk; blant de vanligste er familier av mugg, sopp, gjær, virus og bakterier. Det finnes ikke én enkelt ingrediens i vår bransje som med hell kan kontrollere alle typer mikroorganismer som er i stand til å overleve og formere seg i hudpleieprodukter. Derfor brukes synergistiske kombinasjoner av ingredienser og konserveringsblandinger for å forhindre mikrober som kan vokse i et hudpleieprodukt som inneholder vann eller vannløselige ingredienser.

Men hva med honning da?

Honning blir av mange DIY’ere oppfattet som konserveringsmiddel fordi den kan bli flere tusen år gammel. Men honning konserverer kun seg selv, ikke noe annet. Den har altså ingen konserverende effekt på produktet ditt. Den er ganske egoistisk sånn sett. Den har mange fine egenskaper, men et konserveringsmiddel er den altså ikke. Honning er helt klart best på egenhånd.

Så da finnes det ikke naturlige konserveringsmidler?

Vel, jo, det gjør det. For eksempel er eddik, sitronsyre og alkohol blant stoffer som anses som naturlige konserveringsmidler, men dette må du i såfall bruke i så store doser at produktet blir ubrukelig på menneskehud.

Det er også lov å bruke litt sunn fornuft: om salt, alkohol, honning, rosmarin også videre virkelig var effektive konserveringsmidler, så hadde alle benyttet dem. Det er en grunn til at butikkprodukter innholder syntetiske konserveringsmidler: de virker, og de beskytter oss! Og ja, de til dels skumle konserveringsmidlene er langt «sunnere» for oss en de potensielle skadene fremvekst av bakterier kan være.

I tillegg er forskning på konserveringsmidler en pågående prosess, og det utvikles stadig nye varianter, noen mer naturlige enn andre. Blant naturlige konserveringsmidler (stammer fra naturlige kilder, eller er lik naturlige kilder) du kan få kjøpt (men ikke i Norge) er Geogard 221 / Cosgard, Preservative Eco og Naticide / Plantaserv Q.

Hvilke produkter trenger konserveringsmidler?

Heldigvis er det slik at ikke alle produkter krever et konserveringsmiddel. Produkter som utelukkende skal bestå av olje, voks og/eller plantesmør (altså fravær av vann og vannholdige ingredienser), trenger ikke konserveringsmidler. Lag disse produktene!

Produkter som skal innholde vann eller et vannholdig produkt (aloe vera, fruktjuice, kokosmelk, alt av frukt og grønnsaker) må tilsettes konserveringsmiddel, men selv da har du ingen garanti for når bakterieveksten oppstår. Dette kan du ikke alltid se og lukte, og når du ser og lukter det har bakteriene kost seg en god stund allerede. Unngå helt å lage disse produktene!

Unntakene er med mindre du har blitt kurset i hvordan de skal lages, eller du skal bruke opp produktet innen 2 – 3 dager.

Hva er en vannholdig ingrediens?

Så hva er en vannholdig ingrediens? Det ble så vidt nevnt, så som aloe vera og fruktjuicer og såklart vann i seg selv. Men det er mange ting som er vannholdige som man kanskje ikke tenker over. For eksempel kan det være fristende å tilsette en bitteliten dråpe rød konditorfarge i hudkremen for å gi den en delikat rosa tone. Vel, konditorfarger er tilsatt vann. Ergo tilsetter du vann i produktet ditt. Så tenker du kanskje «Jamen det er jo så lite, det kan vel ikke skade?». Jo det kan det. Unngå alt av vann for enhver pris. Er du usikker på ingrediensen, dropp den! Det finnes nok av alternativer.

Litt om vann i hudpleieprodukter

Vann er ikke bare vann. Vann er den viktigste ingrediensen i en fuktighetskrem, men også den farligste. I kremer så skal du benytte (men igjen, kun om du har satt deg grundig inn i konservering) destillert vann. Dette er ikke det samme som sterilt eller renset vann som du kjøper på apoteket. Det skal du holde langt unna kremene dine da dette vannet ikke har gått gjennom en prosess der salter og mineraler forsvinner. Disse saltene og mineralene gir grobunn for bakterier når de kommer i kontakt med andre ingredienser.

Og nei, kokt vann skal ikke benyttes!!! Vann fra springen eller drikkevann fra flaske må du aldri finne på å benytte, uansett hvor mye du koker det.

Destillert vann har gått gjennom en omfattende prosess der kun vanndampen som blir igjen er det som blir benyttet. Dette vannet kan teoretisk sett sammenlignes med regnvann, men regnvannet er naturlig nok ikke trygt å bruke da det innholder rusk og rask fra naturen.

Batterivann kan også benyttes om man har garanti for at det er destillert i tillegg til demineralisert, men for sikkerhets skyld anbefales det destillert vann, som er det reneste.

Jeg har funnet destillert vann til salgs her og her.

Konklusjon

• Konserveringsmidler og antioksidanter er ikke det samme
• Antioksidanter beskytter ikke mot bakterievekst
• Konserveringsmidler må alltid tilsettes i formler som inneholder vann
• Oppskrifter som er rent oljebaserte (gjelder også plantesmør og voks) trenger ikke konserveringsmiddel
• Hold deg til oljebaserte oppskrifter med mindre du virkelig vet hva du gjør
• Ønsker du å fordype deg mer i konservering kan du ta en titt her.